Anniken Huitfeldt vil åpne opp for produktplasseringer på norsk tv. Lars Olsen ved Markedshøyskolen sier produktplassering på norsk tv allerede eksisterer.
 
I forrige uke sendte kulturminister Anniken Huitfeldt et forslag om endring av kringkastingsloven ut på høring, der målet var å skaffe finansiering til mer norskprodusert innhold og samtidig nærme seg det internasjonale regelverket.
 
En av dem som har forsket mest på fenomenet, er førsteamanuensis Lars Erling Olsen ved Markedshøyskolen i Oslo. Han mener Huitfeldts forslag kan føre til at norske tv-produsenter og annonsører i større grad vil vurdere produktplasseringer til å finansiere sine produksjoner og en mulig markedsføringskanal.
 
- Per i dag er dette veldig umodent, med få profesjonelle aktører og jeg tror en legalisering vil fremskynde en profesjonalisering av feltet og at det vil øke i omfang, sier Olsen til Kampanje.
 
- Finnes på tv i dag
Men selv om produktplasseringer på tv er forbudt i dag, så sier Olsen at det ofte ikke er lett å skille på den lovlige sponsingen og produktplasseringen.
 
- Det brukes produktplasseringer allerede på norsk tv i dag. Men, man kaller det ikke produktplassering. I steden bruker man begreper som produktsponsing og samarbeidspartnere, sier han.
Markedsføringsforskeren viser blant annet til serier som «71º Nord», «Hvaler» og «Himmelblå».
 
- Dette er helt sikkert innenfor dagens lovverk, men som markedsføringsmetode blir effekten tilsvarende produktplasseringer, sier Olsen.
 
- Større enn reklame

- Hvor stort marked tror du dette kan komme til å bli i Norge?
 
- Vanskelig å spå.

Sponsing har vokst seg veldig stort og er internasjonalt vel nesten større enn reklame

 Jeg tror det vil vokse betydelig, men det vil ta tid før det blir veldig stort. I tillegg vil jo mengden av norsk produserte tv-rogrammer begrense dette veldig i praksis. Produktplasseringer som drukner i hverandre fungerer dårlig og mister mye av effekten sin på forbrukerne så produsentene bør være edruelige, sier Olsen.
 
Produktplasseringer har så langt kun vært tillatt i norske filmer og vært å se i filmer som «Tomme tønner» (Kondomeriet) og «Lange flate ballær 2» (Peppes Pizza). Internasjonalt derimot er produktplasseringer stort. I henhold til konsulentselskapet PQ Media ble det plassert produkter i filmer for rundt syv milliarder dollar i USA i 2009.
 
- Folk er negative

- Tror du en liberalisering av regelverket vil bidra til at seerne også synes det er mer «akseptabelt» med produktplassering?
 
- Nei. På direkte spørsmål er de fleste negative til reklame uansett. Men, selv om folk flest ikke liker det, betyr det ikke at det ikke finnes eller ikke fungerer, sier Olsen.
 
Forskeren sier han gjennomførte en undersøkelse i desember 2009 på et landsrepresentativt utvalg av 1.000 personer og der kom det frem at 52 prosent var helt eller delvis uenig i at produktplasseringer burde øke i omfang i norske tv og film-produksjoner.
 
- Men, dette falt til 30 prosent når respondentene ble spurt om det var ok å bruke produktplasseringer til å finansiere filmer og tv-programmer. Så budskapet må være at økt aksept kan oppnås i befolkningen om man er tydelig på at formålet er å øke kvalitet og omfang på norske produksjoner, sier Olsen.