En unik navnestreng som benyttes til adressering på Internett, som vanligvis består av tre deler. For eksempel www.enklerevalg.no. Et domene trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til et nettsted.

All kommunikasjon på Internet foregår ved hjelp av ip-adresser. Ip-adressen til wikipedia er «145.97.39.155», men domenenavnet no.wikipedia.org er lettere å huske, og dette er noe av hensikten med domenenavn. Det finnes egne DNS-servere som oversetter domenenavn til ip-adresser. Disse trenger brukere normalt ikke bry seg om. Serverne oversetter tekststrengen (internettadressen) som skrives i adressefeltet på nettleseren til en ip-adresse, og sender denne tilbake til maskinen som brukes. Deretter spør maskinen den rette tjeneren (serveren) for oss.
Hierarkisk oppbygging
Hierarkiet er bygget fra høyre, og begynner strengt tatt med et «.», så den egentlige adressen er «no.wikipedia.org.» (altså med «.» etter org).

Toppnivå-domene
«.org» er et eksempel på et toppnivådomene (Top Level Domain, TLD). De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge) .se (Sverige) og .uk (Storbritannia). Norge har til og med to «ekstra» toppnivådomerer som ikke er tatt i bruk. Det er .bv (Bouvetøya) og .sj (Svalbard og Jan Mayen).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info, .org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes GTLD (fra engelsk Generic TLD).

Organisasjonsnivå
I vårt eksempel, «no.wikipedia.org», danner «wikipedia» organisasjonsnivået.

Det kan godt finnes en adresse som heter «no.wikipedia.com» som tilbyr noe helt annet enn det som tilbys på «wikipedia.org». Et klassisk eksempel er «http://www.whitehouse.gov», som er den offisielle hjemmesiden til statsapparatet i USA, «http://www.whitehouse.com», som nå er en portal, men var en pornoside, og «http://www.whitehouse.org» som er en parodiside over statsmakten i USA.

Tjenestenavn
Tjenestenavnene skiller de forskjellige tjenestene fra hverandre. Det vanligste tjenestenavnet er «www». Fordi Wikipedia opererer på flere språk, har man valgt å skille dem med betegnelser som «se» for Sverige, «no» for Norge osv. Den komplette adressen for den tjeneren som har lagret denne artikkelen blir dermed «no.wikipedia.org».

Subdomener
En del land og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre subdomener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk/».

Domenetegn
Et domenenavn kan inneholde bokstavene "a-z" , sifrene "0-9", og bindestrek (navnet kan ikke begynne eller slutte med bindestrek). Eksempler på ulike typer domenenavn:

bokstavdomene: «http://www.dagbladet.no».

talldomene: «http://www.15.no».

bruk av bindestrek: «http://www.rbk-tv.no».

Navnet kan maksimalt inneholde 63 tegn og minimum 1. Store og små bokstaver tolkes likt. Under .no domenet har også en rekke nye tegn blitt innført[1].

Forvaltning av domener
ICANN administrerer toppnivåene på verdensbasis. Dette er et amerikansk selskap, noe som skal ha skapt visse, internasjonale konflikter høsten 2005. Utfordringen til ICANN, eller andre som skulle hatt en tilsvarende rolle, er å fordele domenenavn rettferdig. Dette er løst ved å delegere ansvaret til lokale forvaltere.

I Norge forvalter NORID «.no». NORID har satt reglene, men tillater at registrarer sørger for utdeling av domenenavn på deres vegne.